Benjamins Minnefond

Drabantbyen Holmlia helt sør i Oslo, sent på kvelden fredag 26. januar 2001. Benjamin Hermansen (15) og en kamerat står utenfor nærbutikken like ved huset der Benjamin bor. To unge menn kommer ut av en bil. De virker truende. Benjamin og kameraten finner det tryggest å stikke av. De to forfølger dem. Kameraten kommer seg unna. Benjamin blir stukket ned med kniv og dør på stedet.

Benjamin hadde ghanesisk far og norsk mor.

Bare noen timer senere arresterte politiet fem ungdommer fra et nynazistisk miljø. Etter kort tid ble enda en person fra det samme miljøet etterlyst. Første februar ble han funnet i Danmark, deretter utlevert til Norge.

Politiet tok ut siktelse mot tre personer: Joe Erling Jahr, Ole Nicolai Kvisler og Veronica Andreassen - de to første for forsettlig drap og sistnevnte for legemsbeskadigelse. Jahr og Kvisler hadde tatt med seg kniv den kvelden.

Gjerningsmennene Jahr og Kvisler ble i tingretten dømt til 16 og 15 års fengsel for forsettlig drap under særdeles skjerpende omstendigheter. Ankesaken i lagmannsretten førte til to års skjerpelse av straffen for begge, men fordi Kvisler allerede hadde en dom på et år måtte også han sone 18 år. Veronica Andreassen fikk tre år. Hun anket ikke saken. De to andre anket til Høyesterett, som avviste anken. Dommene ble dermed stående.

Det var hele tiden åpenbart at dette var et rasistisk motivert drap, noe som også ble slått fast av retten. Drapet vakte meget sterke reaksjoner i hele landet. Torsdag 1. februar 2001 ble det arrangert markeringer og demonstrasjonstog mange steder. I Oslo deltok omkring 40,000 mennesker med kronprinsen og statsministeren i spissen. Det var en av de største markeringene i Norge etter andre verdenskrig.

I tiden etter drapet ble det hevdet fra mange hold at dette representerte et tidsskille i det norske samfunnet. Rasismen var blitt voldelig og måtte tas mye mer alvorlig enn før, ble det sagt. Men nordmenn har brukt vold mot innvandrere i mange tiår. Motivene for voldsbruken har imidlertid ofte vært sammensatte og ikke så klare. I dette tilfellet var det klart og tydelig rasistisk motivert og utført av erklærte nynazister. Det vakte avsky.

Benjamin ble gravlagt tirsdag 6. februar. Kirke- og undervisninsgministeren sendte brev til alle landets grunnskoler og videregående skoler med oppfordring om å markere anledningen med ett minutts stillhet kl. 12 og ved å flagge på halv stang til begravelsen var over. Oppslutningen var overveldende.

Benjamin hadde mange venner. De tok initiativ til et minnesmerke, som ble avduket 1. november 2002 på stedet der han ble drept. Vennene har også laget en egen nettside til minne om ham. I tiden etter drapet har svært mange på Holmlia engasjert seg i kampen mot rasisme. Det gjelder både ungdomsskolen der Benjamin var elev, sportsklubb, fritidssenter, Antirasistisk Senter og andre. Konserter med flere av Norges mest kjente artister er holdt og en rekke arrangementer er gjennomført blant annet i samarbeid med Antirasistisk Senter.

Drapet på Benjamin vakte oppsikt ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Mange store medier omtalte saken, og flere internasjonalt kjente artister har tatt den opp.

Det var Benjamins mor, Marit Hermansen, som tok initiativet til Minnefondet. Reaksjonene blant folk flest etter drapet var så sterke at hun fikk et hav av henvendelser og uttrykk for medfølelse. Hun henvendte seg til Antirasistisk Senter for å kanalisere engasjementet inn i ryddige og verdige former. Dette resulterte i opprettelsen av Benjamins Minnefond som gir støtte till lokalt antirasistisk arbeid over hele landet. Stiftelsens sekretariat er nå hos advokat Nicolai Bjønness.